ninjafest

I går var det konfirmasjonen til mathias som sto på agendaen. 

 det ble sol, kake, mat<3, latter, prat, overraskelsesbesøk av en bums under middagen, masse blits og knipsing av bilder, en til de grader urytmisk kaffevise og ellers kaffe. kjempekoselig var det.

 hei bloggen. i dag har jeg nerdet BBC, beriket meg på quiet interresting, rusa meg til de grader på svart kaffe og ellers lekt sjukfisk. kroppen er for øyeblikket slapp og ansiktet ser ut som noe muggent, men så lenge smilebåndet holder formen, så er det greit.

nå er jeg egentlig nesten frisk, men jeg er fortsatt tett nok mellom øra til å greit kune sove til midten av juli. -men det skal jeg ikke. for snart skal therese kave seg i gjennom busker og kratt for å leke på riktig side av skauen med meg. det skal bli fint.

ellers tenkte jeg bare å påpeke at den bloggen her ikke er i ferd med å dø ut. den blir bare ikke oppdatert  mer enn jeg orker og har interresse av. dessuten har kameraet og turlysten min ligget i en skuff siden midten av mars. uansett, jeg tenker å snart fortsette der jeg slapp og legge ut noe rart og litt koselig, som bilder av de nye kaffekoppene mine og forvirrede fugler, eller fremmede fjes og sko mot asfalt.

susannah.

 :-)

 -susannah

forrige laurdag kom jeg inn døren med leddskader fra anklene til hårrøttene. jeg hadde vårt i danmark og fylt opp kameraet med nye fjes og snikbilder av fristaden . jeg har fått sansen for blød konsonanter og kjøpt meg velvet andy warhol-bananen. nok om det. her er litt smugbilder av pønkere, noen kaffer, fine ting i vannet og frokostbrownies:

 












minus snøstorm +at jeg ble sjekket opp av gamle menn og ellers damer, var det helt klart herlig å være norsk påsketurist i køben.

-susannah

for tiden går jeg ofte turer langs vannet, for jeg tenker veldig stort, og bølgene hjelper meg noen ganger å drive vekk de tyngste tankene. jeg har forelsket meg i arabisk musikk, og jeg røyker litt mye vannpipe.

i går gikk jeg i kapteinjakke fra morgen til kveld. jeg spiste årets første is på brygga og sovna i naturfag. jeg så slutten av en veldig fin film ingen andre enn jeg likte. jeg fikk også se tre fine karer hoppe i gjennom busker på rød herregård.

forleden så jeg sommerfugler syv dager på rad. en annen dag så jeg verden i firkanter. først store, så små. jeg var veldig høyt oppe, og jeg mistet kontrollen over skrittene mine. jeg har også solt meg i bikini i marsmåned. 

 i dag fikk jeg sitte foran et bål og spise brownies til jeg holdt på å spy med fint selsskap. i dag så jeg den fineste mannen jeg noen gang har sett. han så ut som en sveitsisk geitebonde. han hadde grå ullbukser, hatt med fjær og het sikker noe fint som alphons, rudolph eller bernart. 

fremover skal jeg prøve å tenke litt mindre og finne meg noe nytt å bli glad i. jeg skal skaffe meg sko med hullfrie såler og kanskje en gul vårjakke. om ikke så veldig lenge, skal jeg prøve å bade i havet og kanskje bygge en slags flåte. jeg skal smile til flere fremmede på gata. 

-susannah

tante nøve.  du var den minste og største av oss alle.  det eneste du alltid holdt på var smilet, hjerterytmen. for beina dine falt sammen under deg og hendene dine skjalv som et forskremt dyr. 

jeg trengte ikke å bruke stemmen for å snakke med deg. det enkleste var bestandig å bare se på deg, for du var alltid så fin der du satt. skarpt blikk selv om rammene rundt minte om årringer på en stubbe.

når du først åpnet munnen for å si noe, var det verdt å høre på deg. for stemmen din hadde melodi som spilte av seg selv, og blikket ditt la alltid til litt ekstra glitter på det du sa. jeg likte humoren din.

tante nøve. man slukker ikke en skogsbrann med en bøtte vann, og man kveler heller ikke en sjel kun ved hjelp av døden. jeg liker at du fortsatt er så nær som du er, og at sommerfuglene kom flyvende for å bli, få dager før du dro. 

i dag har jeg feiret den store vaffeldagen. sammen med thao og therese vispet jeg sammen vafler og termosdrikke i en sånn liten, rosa leilighet hvor alt er lagd av/eller innpakket i plast. da vaflene var stekt og therese og jeg var ferdig med å le av at vi fant 30 kg hamburgerdressing i stua, trasket vi ned til  tyska hollendærn og sløvet resten av dagen i sola.

jeg fant forresten finsko i veska til therese. jeg tok de så klart på og spradet ut i vannet. hvor tøft er det ikke å vite at man har stått i haldens desidert stusseligste vannkant i stilletthæler? 

-susannah

i dag trasket therese og jeg tur. vonde i hæler, mysende mot sola, brede smil. pause i lyngen og snubling på smale veier tilbake. egentlig, har jeg aldri hatt noe særlig til overs for våren, men akkurat denne ser ut til å bli veldig, veldig fin. 

her er bilder. dessverre fra mobil:

-susannah

noen ganger er jeg redd for å bli deprimert når jeg dusjer.

jeg stikker tunga ut av munnen og biter på den når jeg ler. 

jeg har alltid countrymusikk tilgjengelig ombord på fly, så jeg kan få høre på banjo om flyet styrter. for det er drømmen.

en oransj t-skjorte, stjålet fra min far, klippet opp til magetopp med malingsflekker og hull på, er favorittplagget mitt. ingen synes den er fin, bare jeg.

jeg lager rare lyder når jeg blir kilt.

hver gang jeg er alene, tror jeg at jeg er venneløs. da føler jeg meg veldig liten og litt patetisk.

sammen med therese har jeg fått meg en ny favorittting. det er en stygg, rosa bøtte med vannpipetobakk som lukter pepper, kliss og tyggis som ser sånn ut:

<3

jeg eier ikke en eneste hel jeans.

er jeg skikkelig i slaget, så leker jeg tunnel ved å krype i mellom beina på tilfeldige folk og overraske med et "tadah!!" på slutten.

jeg greier ikke å sette på tven i stua.

jeg ser etter mening og hensikt i alt, og noen ganger gjør det meg veldig trist.

 all teknologi skremmer vettet av meg.

jeg kan uttrykke å ha fem hundre sigaretter og en rød aftenkjole på fransk. 

jeg går uten bh på fredager.

en gang holdt jeg på å fryse i hjel foran skjeberg pizza&grill med sander, therese og en pose pebbernødder. det fikk meg til å sette pris på mat og varmegrader. 

jeg føler jeg har forbedret livskvaliteten min etter jeg skaffet meg vannpipe.

jeg har lyst til å slette meg fra facebook, så jeg kan få brev i posten i stedet. men det skjer nok ikke.

-susannah

 hei, starten på den helgen her har så langt vært enkel.  en fredag helt uten noen, bare for å teste om jeg klarer meg alene. ingen andre smil å se enn mitt eget i speilbildet, hvilende under nesa.  hadde vært så fint om noen kunne få meg til å le. eller kanskje bare le for meg. jeg har lyst på en klem.

så trist ( og kanskje litt patetisk) å forveksle stillhet med følelsen av å være venneløs.

-susannah