samme hva

 



jeg lener meg mot vinduet for å se på juni. så går jeg mot døra for å være med. men i det jeg går over terskelen svikter beina mine litt og jeg føler meg ikke bra. så jeg prøver igjen og føler meg verre. tredje gangen er det ingen vits i å nevne.

så går jeg motvillig inn igjen og blir fortalt at jeg kanskje må glemme maiblomster og midtsommer, men at jeg skal få bli med på innspurten uansett; at jeg skal få rulle i grønt gress, puste inn svett festivalluft og miste jordbær i sjøen - snart.



sånn ting er nå

det er rart å innse at roen fortsatt er det viktigste. det føles som jeg har velta inn havet, blitt slengt rundt i et  uvær. oppbrukte sjanser og resirkulert karmagjør vondt; det føles utrolig urettferdig. men ikke en gang nå er det rettferdighet som blinker i varselstrekanten. jeg vil ikke ha unnskyldninger fra noen; heller ikke bedre flaks. jeg vil mye heller kjenne normalpulsen hamre opp og ned halsen så mye som én gang til. jeg vil myse mot sola uten å tenke. jeg vil ha bare roen tilbake.

og heldigvis er det for en gangs skyld  jeg som bestemmer hva som skal skje. 




tilfeldige favoritter

et utvalg søte og finurlige, rare og tåpelige favorittbilder:

beste tur på isen

da håret mitt var høstrødt og jeg drakk en sveitsisk brus med reinstyr på<3.


vinner blant årets frokoster.

et av bildene jeg har tatt som gir meg noe nytt å tenke på hver gang jeg ser det.

 

det nærmeste jeg har kommet en geit.

beste snikbildet av tyske turister i egypt.

og så klart det tåpeligste bildet av en lykkelig meg.

markblomster og poesi

et par av mine bedre sommerbilder og ellers en liten samling favorittord på norsk. 

 

Livet er avlyst.


La oss sove videre


til neste
eon.



Snart blir solen


en supernova,


samme faen.


Tor Ulven

 

 Me sigler ikkje same havet 

 

Me sigler ikkje same havet, 

endå det ser so ut. 

Grovt timber og jarn på dekk, 

sand og sement i romet, 

djupt ligg eg, seint sig eg, 

stampar i broddsjø, 

uler i skodde. 

Du sigler i ein papirbåt, 

og draumen ber det blå seglet, 

so linn er vinden, so var er bylgja. 

Olav H. Hauge 




 

Det er morgen igjen, vesle håp

og verden frotterer seg i nyvasket solskinn

Livets ansikt er aldri det samme

selv om vi ser på det i all evighet.

Kolbein Falkeid

 

en hvilken som helst; noen eller ingen



en gråhåret, liten mann setter seg på kanten av en benk. han er alene i parken, men setter seg likevel helt ytterst, som om han gjør plass til noen andre, som om han venter selskap eller håper på en samtale om været med en fremmed. men ingen møter opp, ingen søker hans blikk, heller er det ingen som retter smilet mot han og gjør han til noen

. foran han kryper en uendelig stor by fram blant tåke og natt. han ser utover og møter bygninger han antageligvis kan utenatt og lyder tidsfølelsen hans avhenger av. alene sitter han en søndagsmorgen og venter på at tåken skal løsne og duene skal våkne til liv. så tar han opp en skive ristet brød fra piknikk-kurven og gir duene halvparten før han selv spiser den andre halve til frokost.

 

 

 

utløp for høst

 






 

 et lite utløp for en plagsom higen etter mørke oktober, korte dager, storm, rødt og ullskjerf. 

blåmyra

 

                                                                                                                                    

 

                                                                                                                                                  «blåmyra skuer opp.

  og truende av storm,

  sjøsprøyt og evighet,

 slår havet mot alle hold

 og forteller bølgene 

 at jeg er ute på dato


 dog er jeg ei gammel

 men yngre enn dagen

 som var, som gikk,

 som seg ut i mørket,

 feiet over og forlot meg

 uten at jeg fikk forlate den»

mer av new york

her er da litt mer av min new york-visjon. tok litt tid å legge ut bildene, da jeg ikke fant mappen før i dag. men her er nå en håndfull fine ekorn, skye høye bygninger og gater i hvitt lys, fylt til randen av yrende liv og tilfeldige atmosfærer.

 

utsikten fra rommet.

bleecker st.

rotet meg bort i soho og tok et bilde som bevis.

'

massivt, skremmende, litt vakkert.

et essensielt motiv, vil jeg si.


time square, både fantastisk og gyselig.

blommor<3.

fine dyr i central park.



<3


<3 <3

 

april-blått

se, jeg fant vår.

 

 

 

 

and that was new york




 





 



det er noe ved det å sovne på et fly vekk fra new york og våkne opp i bilen, bare minutter unna halden, som er litt vondt å tro på. det er heller ikke frivillig jeg forteller meg selv at mitt new york kun skal leve i form av bilder, tynnslitte knær, vennlighet fra fremmede, en noe forbedret retningssans og skrap jeg kjøpte i parken, i lang tid framover.

og de dagene jeg bruker til å rote meg bort fullstendig, kamuflere meg, identifisere meg, gjemme meg og ta meg sammen,virker til å alltid ende opp langt mer verdifullt enn jeg først ville trodd.

man finner noe i de minuttene, sekundene og timene, man for noen dager siden, bar på som skjørt glass. de man visste ikke ville vare evig,  men som man likevel satset alt på og strakte så langt man klarte, så langt det var mulig for bare det å leve litt igjen.

og de mennesker jeg møtte, som antageligvis ikke jeg møter på igjen, som ikke jeg betydde noe for og som heller aldri vil bety noe for meg.

han ved døra som sendte meg matoppskrifter med hjem, skaterne i parken som knøt skoene mine så jeg ikke skulle falle og slå hodet, han som ba meg ut på en bar brooklyn hver kveld og han som bare trodde på meg - som lo av meg når jeg sa det ikke kommer til å bli noe ut av meg, og heller så på meg og sa han gledet seg til å se meg igjen i new york om fem år.

og tanken på hvor tilfeldig malt mitt bilde av new york ble, er vanvittig. for det er så mye jeg ikke så, som jeg ikke aner noe om, som ville gjort min visjon av byen helt annerledes enn den ble. og det gjør meg nærmest gal å tenke på at man kan sette seg på et fly og dra hjem fra new york, men at hodet blir igjen uansett hva.

 

(de ordentlig fine bildene er tatt av min mor, og resten av meg.)

Les mer i arkivet » Juni 2013 » Mai 2013 » April 2013
susannah

susannah

17, Halden

jeg er susannah. jeg liker svart kaffe i koppen, ekorn, ideen om kjærlighet, røyk i bevegelse og savn. Jeg smiler mye av små øyeblikk, å tøye drømmer ut i det uendelige, forståelse og gitaren min. halden er hjemmet mitt et par år fremover. deretter drar jeg kanskje å finner hjertet mitt i noe stort som paris, eller noe knapt som gotland. her deler jeg litt av meg og mitt. jeg skriver ikke så mye, men legger heller ut bilder av fugler i vind og glasskår mot asfalt, noe vondt, litt rart og fine ansikter og kaffekopper.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits